I
fjor høst begynte jeg å studere sosiologi. Jeg måtte ikke dypt inn i pensumbøkene eller langt inn i forelesningsrekka før jeg forsto at anegalleriet til sosiologi i svært liten grad er viet kvinner. Det som regnes for sosiologiens fem stamfedre (!) har samtlige mannlig navn. Ettersom vi sosiologistudentene har blitt presentert for mer moderne sosiologer (fra 1950-60-tallet) har vi sjeldent stoppet opp og dvelt ved kvinnenavn – det har vært den ene innflytelsesrike mannlige teoretikeren etter den andre. Én kvinne har fått nevneverdig oppmerksomhet gjennom forelsningshøsten så langt, og til gjengjeld er hun en svært betydningsfull en. Harriet Holter regnes som en samfunnsvitenskapelig pioner, og er dermed en betydningsfull feministisk heltinne.
Kvinne- og kjønnsforskning
Holter ble født 11. april 1922 i København og døde 18. desember 1997 i Oslo. Ukas heltinne utmerket seg hovedsakelig på 1970-tallet og fram til sin død på 1990-tallet. Holter fikk en betydningsfull innflytelse i takt med at den andre feministiske bølgen slo innover Norge og Norden.
Holters titler er sosialpsykolog og kvinneforsker, noe som nettopp peker mot den tverrfagligheten Holter opererte innenfor som forsker. Et kjennetrekk gjennom hele Holters vitenskapelige karriere var at hun forsket på tvers av fagdisipliner. Nærmere bestemt innebar dette en vitenskapelig tilnærming som skar gjennom sosiologiske, psykologiske og økonomiske temaer – alltid i et kjønn- og maktperspektiv. Denne tverrfaglige måten å jobbe på vises allerede i hennes første studie, doktoravhandlingen Sex Roles and Social Structure. Sex Roles and Social Structure som utkom i 1970 og var det første store samfunnsvitenskapelige arbeidet om kjønn i Norden. Det regnes dessuten som et av de arbeidene i norsk samfunnsforskning som har fått størst oppmerksomhet utenfor Norges grenser. Holters doktoravhandling ble en avgjørende begynnelse på kjønn og kvinners liv som forskningsfelt. I tradisjonen etter Simone de Beauvoir satte Holter et vitenskapelig lys på kjønnsroller, kjønn som en sosial kategori og på differensiering etter kjønn innenfor sosiale systemer.
Sex Roles and Social Structure var en videreutvikling av synspunkter som Holter allerede hadde bearbeidet i tiåret før. På 1960-tallet var Holter nemlig med på å skrive den svensk-norske antologien Kvinners liv og arbeid (1962). Denne boka ble et skandinavisk banebrytende arbeid i forhold til å fokusere på kjønn i en samfunnsvitenskapelig kontekst. Holter kritiserer blant annet hvordan kjønnene på denne tiden var satt i en funksjonalistisk relasjon til hverandre. Funksjonalismen som samfunnsvitenskapelig forskningstradisjon hadde nettopp sin storhetstid på 1950- og 60-tallet og Holter uttrykte i Kvinners liv og arbeid en dyp uenighet med funksjonalistene. Funksjonalismens syn tilsa at en kjønnsdelt arbeidsfordeling, altså komplementære kjønnsroller, var funksjonelt og nødvendig for velfungerende familier og for et velfungerende arbeidsliv. Et slikt samfunnssyn ville Holter til livs. Noe hun også i stor grad gjorde gjennom sin forskningsvirksomhet. Takket være Holter fikk en ny forskertradisjon se dagens lys i brytningen mellom 1960- og 70-tallet. En forskningstradisjon med fotfeste i samfunnsvitenskapen og som hadde et spesifikt fokus på kjønnsstrukturene i samfunnet. Kjønn skulle ikke lenger bare være et biologisk anliggende og kvinneliv og mannsliv skulle bli gjenstand for analytisk interesse. Her satte Holter inn et viktig bevisstgjøringsstøt for alle etterkommende generasjoner.
Norsk Biografisk Leksikon oppsummerer godt hvorfor Holter bør huskes og verdsettes: «Hennes [Holters] betydning som tenker, inspirator, veileder og organisator er uten sidestykke, både i norsk og nordisk kvinneforskning.»
Familiesosiologi
Holter la bak seg flere årtier i samfunnsvitenskapens tjeneste og til sammen dekket hun fire store forskningsfelt: det første var kvinner og kjønnsroller i arbeidslivet, som var temaet for den allerede nevnte doktoravhandlingen hennes, de neste tre forskningsområdene Holter dekket var familien, seksualitet og seksuelle overgrep og til slutt kjønn og politikk.
Ved siden av å være kjent som pioner innen kvinneforskningen, må Holter også huskes for å være grunnlegger av norsk familiesosiologi – dette feltet innenfor sosiologien bygde hun opp sammen med sosiologiprofessor Erik Grønseth.
Når jeg spaserer opp til øverste fløy av Blindern, der hvor institutt for sosiologi og samfunnsgeografi holder til, står Eilert Sundts hus plassert vegg i vegg med Harriet Holters hus. En mannlig pioner stående skulder ved skulder med en kvinnelig pioner. Om ikke annet er dette en fasade av historisk arv på sitt mest sympatiske og likestilte. Med sin pionervirksomhet i samfunnsvitenskapens ånd er Holter helt og fullt sin tronende plass på øvre Blindern verdig.
