H
ollywood-produsent Harvey Weinstein har trakassert kvinner i årtier. I forrige uke fikk han sparken fra selskapet sitt, og siden har historiene strømmet på. Flertallige kvinner i filmbransjen har nå stått fram og fortalt om hvordan Weinstein seksuelt trakasserte dem. De var gjerne unge og nye i bransjen da han forgrep seg på dem, og de skildrer alle hvordan han gjorde det tydelig for dem at han kunne gjøre slutt på karrieren deres i et øyeblikk.
Skuespiller Tippi Hedren, blant annet kjent for å spille den kvinnelige hovedrollen i filmklassikeren Vertigo, skrev følgende på Twitter:
— Tippi Hedren (@Tippi_Hedren) 11. oktober 2017
Og som skuespiller Emma Thompson sa: Harvey Weinstein er bare «toppen av isfjellet». Menn med makt har gjort grusomme ting opp gjennom årene, og filmbransjen spesielt er et sted der dominerende og selvopptatte menn får fritt spillerom. I Aftenposten skriver skuespiller Sofie Frost om sine opplevelser, og uttrykker bra hvorfor slik oppførsel har vært normen: «Kvinner har lenge måtte holde kjeft om sine opplevelser i filmbransjen, i frykt for å bli stemplet som vanskelig og ikke få jobb igjen». Med Weinsteins fall har det heldigvis blitt lettere å snakke ut.
Hashtaggen #MeToo oppsto i kjølvannet av Weinsten-avsløringene, og spres nå av kvinner på sosiale medier. Sett den gjerne på statusen din for å øke synligheten og omfanget av problemet, samtidig er det bra å være klar over at ingen skylder noen historien sin, og kan ha flere gode grunner til å ikke ønske å dele. På sosiale medier er det nå svært tydelig at seksuell trakassering rammer de fleste kvinner, og at ingen av oss er alene om det.
If you’ve been sexually harassed or assaulted write ‘me too’ as a reply to this tweet. pic.twitter.com/k2oeCiUf9n
— Alyssa Milano (@Alyssa_Milano) 15. oktober 2017
Så er det også viktig å poengtere at en "Me too"-kampanje mot overgrep og trakassering har eksistert lenge, og ble først brukt av aktivist Tarana Burke for 10 år siden. Som svart kvinne er det typisk å bli glemt for det en har gjort og utrettet, så det er et positivt tegn at flere medieplattformer nå korrekterer hvem og hvordan utsagnet oppsto.
Uendelig med bra lesestoff kaster lys på den siste tidens hendelser. Vi anbefaler spesielt Rebecca Solnit sitt essay i The Guardian, der hun skriver at «Too many men seem aroused by their ability to inflict pain and humiliation on women. But now their victims are being listened to». I The New York Times kommer regissør og skuespiller Sarah Polley med en viktig oppfordring: «I hope that when this moment of noisy sisterhood dissipates, it doesn’t end with a woman in a courtroom, being made to look crazy, as these stories so often do. I hope that the ways in which women are degraded, both obvious and subtle, begin to seem like a thing of the past.»
Og for et satirisk blikk på det hele, har vi heldigvis Samantha Bee:
Forrige uke la regjeringen fram statsbudsjettet. Det var en klassisk situasjon av å «ta fra de fattige og gi til de rike». De foreslår å kutte i blant annet støtten til JURK (Juridisk lovgivning for kvinner) og Jussbuss. 15 millioner kroner er summen som kan forsvinne, penger som til nå går til diverse viktige organisasjoner som sørger for gratis rettshjelp til utsatte grupper. «Regjeringen svikter utsatte kvinner», mener Sofia N. Srour på hjemmesiden til Antirasistisk Senter og på lederplass skriver Dagbladet «Regjeringens råkjør i asylpolitikken har for lengst gått på rettssikkerheten løs. Ved å kutte i det begrensete rettshjelptilbudet for denne gruppa, gjør regjeringen det enda lettere for seg.» Regjeringen har ihvertfall gjort det klinkende klart at de ikke synes noe særlig om å bedre kvinner og minoriters stilling i samfunnet.
Så må vi snakke litt om kostymer. Spesielt den type kostymer som trivialiserer og latterliggjør en hel folkegruppes kultur og historiske undertrykkelse. Før helgen var det visst høstfest i finansdepartementet. Finansminister Siv Jensen (FrP) hadde i den anledning kledd seg opp som indianer. Mange har gitt beskjed om at dette på ingen måte er greit. Når den dominerende samfunnsgruppen fritt forsyner seg av en minoritetsgruppes kultur og tradisjoner, kalles dette for kulturell appropriasjon. Ulrikke Falch har belyst problemet på Instagram-kontoen sin, og skrev nylig en kommentar i VG. «Skal vi være så «jævla hårsåre», spør du deg selv? Jeg synes ikke vi er hårsåre. Jeg synes vi sier fra om et problem som vi alt for lenge har kunnet ignorere, grunnet våre privilegier og bekymringsløse, hvite hverdag», skriver hun.
For det er nesten utrolig hvor sinte folk som «ikke skjønner problemet» blir over å få høre at det å ta hensyn, og ta et bevisst valg om å ikke fortsette århundrer med kolonialisering, er muligens veien å gå. Hva sier ikke sinnet og hånfliringen over oss «hårsåre» om deres virkelighetsfjerne, priveligerte blikk på verden?
Her gir Christina Henriksen noen gode grunner til hvorfor det å bruke urfolks drakter som gøyale kostymer ikke er helt innafor, for å si det mildt.
#MeToo-bølgen har fått noen til å stoppe opp med måten vi snakker om trakassering. For hvor er mennene oppi alt dette? For hver kvinne som blir trakassert, er det en mann som trakasserer. Altfor ofte legges trakasserende handlinger og overgrep over på den utsatte, og vi hører aldri noe om dem som faktisk utfører dem. Tamara Wittes tar på Twitter til orde for en ny hashtagg, #IWill. Hun har fått noen fine responser fra menn som viser hvordan de skal sørge for at vi får til endring.
#IWill always be mindful of the everyday harassments & discrimination that women face, and be careful of not perpetuating it.
— Bernardo Arteaga (@barteag) 16. oktober 2017
Tredje sesong av TV-serien Crazy Ex-Girlfriend hadde nettopp premiere. Vi avslutter ukens feministnytt med en video fra serien, som på glimrende vis både promblematiserer og hyller det å generalisere menn. For selv om #NotAllMen, så #YesAllWomen. Ta vare og ha en kjempefin uke!
