D
en somaliske kvinnen går ofte i heldekkende og fargerike klær. Hun er modig, fordi hver dag er en kamp for å brødfø hennes barn. Hun ber fem ganger om dagen, men synger med til de nyeste sangene på radioen. Det som gjorde mest inntrykk i de tre ukene jeg tilbrakte i Somalia, er hvor tøft det er å være kvinne.
99% av alle kvinner i Somalia er omskjæret. Dette medfører mange problematiske fødsler. Alle sykehus og legebesøk er private, og med et land der kun 27 % av befolkningen har tilgang på rent drikkevann, er det de aller færreste som har råd til å oppsøke hjelp.
Man er enten fattig, eller så tilhører man en liten øvre middelklasse. Dette avgjør om du har et liv på landsbygda der man lever som nomade – noe som blir bare enda tøffere som et resultat av tørken – eller har et tak over hodet og får muligheten til å ta utdanning. Dessverre er det bare 27 % av kvinner som tar høyere utdanning. Som kvinne er det forventet at man gifter seg, føder barn og tar vare på både barna og alle rundt seg.
Det er urovekkende å se at det er det kvinnene som gjør alt i hjemmet og utenfor. Ved markedene, på åkrene og som grensepoliti så er det kvinnene som jobber for å få alt til gå rundt. Dette har gjort et stort inntrykk, og det gjør vondt å se så mye elendighet. Somalia er også et land som har klart å bygge seg opp igjen etter en tøff borgerkrig, og for hvert år så er det flere ting som gir befolkningen håp.
Når jeg sitter på flyet tilbake til Oslo fra Adis Abeba, ser jeg mange unge kvinner som har vært frivillige i ulike afrikanske land. De har flettet håret, er solbrune og går med fargerike klær. Så sitter de på flyet tilfreds mens de redigerer bildene sine sammen med smilende fattige brune barn. De bestemmer seg for hva slags filter de skal bruke, mens jeg begriper ikke hvordan jeg vant i lotto ved å være født i Norge.
