J
eg har vært medlem av Kvinnefronten det siste året, og et aktivt medlem det siste halvåret. Tidligere i høst tok jeg initiativ til å starte en gruppe innad i Kvinnefronten for feminister fra 12 til 20 år, ved navn Jentefronten. En slik gruppe har ikke eksistert siden 80-tallet. Vi ble offisielt starta 5. november. Tre uker senere er vi 35 medlemmer.
At det er en etterspørsel etter en kvinneorganisasjon for unge jenter er det ingen tvil om. Vi er inni atter en bølge med feminismen - den fjerde. Flertallet av jentene (og noen av guttene) jeg kjenner kaller seg selv feminist. På Foss Videregående i Oslo har de en feministklubb hvor over 90% av skolen har meldt seg inn. Feminismen har blitt populær: til og med Beyoncé er feminist! Tross dette, så er det fortsatt ikke et eget sted i Norge hvor unge jenter kan møtes og prate om felles erfaringer, utfordringer og meninger - ‘jentesak’, om du vil. Drøssevis av artikler, filmer, sanger, reklamer osv, er rettet mot oss, men lite kommer fra våres egen kjeft. Alle disse faktorene gjorde en organisasjon som Jentefronten til noe som bare måtte dukke opp.
Det er ikke noen hemmelighet at det finnes saker innenfor feminismen som omhandler unge jenter spesifikt, og disse må også frontes. Jeg har hørt flere sammenligne Kvinnefronten med en vaktbikkje for all kvinnesaklig politikk i Norge. Men nå er det jo slik at de sakene som blir mest bagatellisert, usynliggjort og glemt av de hvite menna som pusher 50 på Stortinget - ja det er jentesak!
Det er fortsatt slik at hver tiende kvinne i Norge har blitt voldtatt, og halvparten av disse er under 18 år. Russ får slippe ut russelåter med tekster som “Vi bryr oss ikke om du er tretten, vi skal uansett sette’n”. Vi har fortsatt ikke gratis tamponger og bind lett tilgjengelig på skoler, og vi får heller ikke noe særlig info om mensen. Seksualundervisninga vår i Norge er heller ikke noe å skryte av. I den norske skolen har vi ikke undervisning om seksuell trakassering, voldtekt og viktigheten av samtykke før i 3. klasse på videregående (og da er ikke denne undervisninga obligatorisk en gang!). For at disse tingene skal endres til det bedre, så må jo faktisk de det omhandler være med på kampen! Jentefronten inviterer til dette.
Det de fleste ikke vet er at Jentefronten har eksistert en gang før. Jentefronten ble faktisk starta flere ganger! Dette visste ikke jeg før jeg begynte å grave på Arbeiderbevegelsens Arkiv noen dager før oppstart. Jentefronten ble for først gang danna på slutten av 70-tallet, og senere dannet av blant annet Marit Danielsen på starten av 80-tallet: “Vi av den yngre generasjonen kjente oss ikke helt igjen i de kampsakene Kvinnefronten hadde den gangen. Selv om deres kampsaker også var viktige, så trengte vi våre egne. Det var viktig at vi kom sammen sånn som vi gjorde.”
Det viktigste Jentefronten kan tilby er søstersamhold. Man kan aldri ha nok trygge plasser for unge jenter, hvor vi kan lære av hverandre og støtte hverandre. Når vi ikke kommer sammen som jenter, så glemmer vi at vi har mange felles utfordringer i samfunnet, og da glemmer vi også å prate om dem. Det har aldri vært mer forvirrende å være en ung jente i Norge enn i dag, og vi trenger et samhold mellom oss for å klare å navigere gjennom patriarkatet. Personlig har feminisme vært en stor pekepinn for meg, som en storesøster jeg aldri hadde. Jeg vet at hvis det hadde fantes noe som Jentefronten da jeg var 12-13 år, så hadde livet mitt vært veldig annerledes i dag.
Anita Engen, Jentefronten og Kvinnefronten, Tromsø:
«Jeg var med å starte Jentefronten for unge i Kvinnefronten. Vi var opptatt av kvinner og kropp, og aksjonerte mot presten Børre Knudsen, mot strippeshow, og lagde Ta natta tilbake- aksjoner som protest mot at jenter ble voldtatt. Samhold gjorde oss sterke. Vi oppnådde mye, satte oss i respekt, og fikk stoppet en del “underholdning” med svært negativt kvinnesyn. Folk visste hvem vi var, og hva vi stod for, vi ble hørt i mange saker, og ofte kontaktet av media. Nye jenter meldte seg inn i Jentefronten og ble mer bevisste og opptatt av kvinnekamp. Vi studerte samfunnets syn på kvinner, det er nyttig. Jeg vokste, turde å gjøre mye spennende, og lærte meg hva fellesskap kan bety. Jeg skulle ønske unge jenter i dag fikk erfaringer med hvor mye styrke det gir å stå sammen og støtte hverandre. Ikke gi opp, det har jeg lyst å si til unge jenter.»
Og vi skal ikke gi opp. Hvis du eller noen du kjenne vil bli med i Jentefronten, eller har noen spørsmål, så send mail til jentefronten@gmail.com, eller facebookmelding til Oline Margrethe Rustad.
PS: Du trenger ikke å bo i Oslo-området for å være med i Jentefronten.
