I
september ifjor møtte Under Arbeid artisten Susanna i Stavanger. Hun skulle holde konsert på Tou scene, og vi var så heldige at vi fikk snakke med henne mens scenen ble rigget. Hennes siste album, ’Triangle’, kom ut i 2016 og ble hyllet i innland og utland. Verket ble presentert som «soul music for lost souls». Albumet består av 22 låter, med en tematikk som kretser rundt det religiøse og spirituelle.
- Musikk har alltid vært en stor de del av livet mitt. Jeg lærte å synge samtidig med å gå og snakke, så musikken har alltid vært der som en stor interesse. Jeg begynte å spille piano, og da jeg var 11 begynte jeg med sangtimer, og siden har det gått slag i slag.
Susanna er fra Kongsberg, og ble i år vinner av Kongsberg Jazzfestivals store musikerpris, DNB-prisen. I 2011 opprettet hun SusannaSonata, sitt eget plateselskap. Før det var hun en del av duoen Susanna and the Magical Orchestra sammen med Morten Quenild. Hennes musikalske uttrykk går sine egne veier, og som komponist, vokalist og pianist kan hun strekke seg langt over perioder og sjangre.
- Hvordan forholder du deg til eksisterende sjangre når du lager musikk?
- Når jeg lager musikk, tenker jeg ikke særlig på sjanger. Det blir mer i møte med bransjen og media at sjanger blir viktig, et redskap for å sette ord på det man lager. Men her tror jeg det har vært en endring. Populærmusikken har nå eksistert i over hundre år, så unge musikere i Norge er i dag ikke så opptatt av å dyrke det sjangerspesifikke, men heller å sette sammen sitt eget uttrykk. Det er mye som er gjort, og gjort bra. Da kan en heller gå i dybden – hva har jeg å komme med som skiller seg ut?
- Hvordan var prosessen rundt platen ’Triangle’?
- De første tekstene ble skrevet i 2010, og siden har jeg gått gjennom flere faser. Jeg var opptatt av at jeg ikke ville begrense meg, jeg ville forsøke å skyve på grensene i den kreative prosessen. En grunninnstilling var at jeg ville ha frie tøyler musikalsk, jeg ville lage noe poppa og noe mer uvant, og etter hvert som prosjektet utviklet seg, formet omstendighetene hvordan albumet skulle spilles inn. Det mest utfordrende er å holde tak i det kunstneriske.
Siden Susanna startet for seg selv, har hun vært opptatt av å lære om prosessen gjennom flere faser, eie rettigheter selv, å være ansvarlig både økonomisk og som prosjektleder. ’Triangle’ er komponert, arrangert, innspilt og produsert av Susanna.
- Lenge har vokalistrollen vært veldig undervurdert i bransjen, noe jeg tror som har med kjønn å gjøre. Oppfatningen er gjerne at en vokalist, eller «sangstjerne», ikke trenger trening eller forberedelser, og at de andre musikerne og involverte legger til rette for henne.
Da hun var en del av Susanna and the Magical Orchestra, leste hun med jevne mellomrom anmeldelser som trakk fram hennes stemme, men som ga æren for sound og låter til medmusiker Morten Qvenild.
- Hvis en kvinne synger og en mann spiller, blir det tatt for gitt at det er mannen som er arkitekten bak det hele. Men det kan ikke anmelderen vite noe om.
Under riggingen av scenen for kveldens konsert, fikk musikerne spørsmål om når og hvor de kunne tenke seg middag. Som musiker og artist består mye av tiden til å være på reise, der det gjelder å kunne være så fleksibel som mulig.
- Kunstnerrollen har gjennom tidene vært definert av mannlige kunstnere; har du noen tanker hvordan strukturene rundt det å drive med kunst oppleves forskjellig avhengig av kjønn?
- Jeg har ikke barn selv, men har kvinnelige kollegaer som for eksempel må ha med barnevakt når de skal spille, særlig i tiden etter fødsel og det første året. Den etablerte praksisen der menn har koner hjemme til å ta seg av hus og barn gjør at det vanskeligere for kvinner og menn som vil ha det motsatt. Det er absolutt mulig å leve ut kunstnerrollen som kvinne, men det krever en større fight.
’Triangle’ var representert på mange Årets Beste-lister for 2016 og ble nylig nominert til Spellemannprisen i Åpen Klasse. På hjemmesiden hennes kan du følge med på når hun neste gang spiller konsert!
