F
ilmen Everything, Everything hadde Norgespremiere nå i juni, og etter min mening kunne ikke timingen passet bedre. 120 minutter med ung forelskelse, vakre omgivelser og sterke kvinner nå i den første og etterlengtede sommermåneden? Count me in!
Målgruppa til filmen (unge jenter) blir kanskje mest betatt av den kjekke nabogutten Olly (spilt av Nick Robinson), men den karakteren som virkelig stråler i denne historien (bokstavelig talt) er Maddy – den smarte, morsomme og tvers gjennom nydelige unge kvinnen (spilt av Amandla Stenberg). Altså: girl crush! Til tross for en alvorlig immunsykdom, som gjør at hun ikke kan gå ut av huset, er oppmerksomheten hele tiden på hennes evner, drømmer og tanker. På en ekte og sterk måte bidrar hun til at jenter med mørk hudfarge blir representert som sterke, selvstendige og smarte kvinner. En fremstilling som fortsatt ofte uteblir i dagens filmbransje.
Maddys sterke personlighet er uten tvil preget av hennes nærmeste nettverk av kvinner. Hennes mor, som både er lege og alenemor, har tilrettelagt for at Maddy skal få en best mulig hverdag, selv om det innebærer å være innenfor husets fire vegger hele tiden. Med hennes bestemte og kjærlige egenskaper viser hun en morskjærlighet uten like. Familiens private sykepleier Carla blir portrettert på en fryktløs og humoristisk måte av skuespiller Ana de la Reguera.
Everything, Everything gir et motsvar til det bildet som ofte blir brukt om (minoritets)kvinner i filmer – som tiende objekter i skyggen av menn. Her får vi en nyansert og realistisk fremstillingen av minoritetskvinner, i ulike situasjoner og gjennom fine dialoger.
De spennende kvinnerollene foran kameraet kan nok skyldes at det er en kvinnelig regissør som står bak det. Stella Meghie gjør en strålende jobb som regissør av en film som ikke bare gir en morsom og rørende opplevelse, men som gir en hyllest til vårt fantastiske mangfold av kvinner.
