D
et er en kjent sak at de innovative, nyskapende historiene er for tiden å finne i TV-formatet. Der de store spillefilmene omfavner de gamle heltene i forutsigbare handlinger, er det TV-seriene som viser oss en mer variert verden. Her har vi samlet seriene som best kan kunsten å skape imaginære miljøer med et inkluderende blikk.
Master of None (Netflix)
Aziz Ansari og Alan Young har laget en serie som ikke er redd for å eksperimentere. I noen episoder er hovedpersonen Dev knapt til stede, og handlingen blir heller gitt til karakterer som altfor sjeldent får historiene sine fortalt på film eller TV. I sesong to er episoden "I Love New York" en nydelig studie i forskjellige menneskeliv, der vi blant annet følger en døv jente - og lyden på episoden er tatt bort. En woke og mangfoldig serie.
Transparent (ViaPlay)
Nært, sårt og morsomt om en transkvinne og hennes families forsøk på å finne ut av livene sine. Anbefales selv om transkvinnen Moira spilles av en mannlig skuespiller, mye fordi det er mange gode interseksjonelle temaer som tas opp og at serien er en av de få som tar trans-issues på alvor + har trans*skuespillere som komplekse og dype karakterer.
Crazy Ex-Girlfriend (Netflix)
I Crazy Ex-Girlfriend får du noe ytterst sjeldent - nemlig en realistisk, humoristisk og satirisk fremstilling av mental helse, kvinneroller og samfunn. På kjøpet får du også catchy sanger: prøv deg for eksempel på den dypt ukomfortable, men ytterst morsomme 'I love my daughter but not in a creepy way'. Serien er ikke uten feil - noen ganger faller den på sitt eget satiriske sverd og bikker over i vag rasisme og sexisme (se Yoga-sangen). Men Crazy Ex-Girlfriend har mye nytt og verdifullt å by på, blant annet det sjeldne synet av en amerikansk-asiatisk love interest og en fremstilling av mental helse som tas på alvor - midt oppi all syngingen.
Unbreakable Kimmy Schmidt (Netflix)
Serieskaper Tina Fey kan kunsten å kombinere det dypt traumatiske med det komiske. Kimmy Schmidt (Ellie Kemper) har tilbrakt femten år i en bunker, og serien tar for seg hvordan hun takler overgangen til et liv i det fri. Kimmy viser kraften i klassisk jente-estetikk: med sterke, fargerike klær og et blendende smil skal hun finne sin plass i verden. Sære vitser, eksentriske karakterer og usannsynlige historier gjør serien til et lite fyrverkeri. Andre sesong er best, men i tredje sesong er episoden ”Kimmy is a Feminist!” verdt å få med seg.
Dear White People (Netflix)
Denne serien kaster et satirisk blikk på amerikansk college-kultur. Vi følger en gruppe svarte studenter og deres ulike forsøk på å navigere seg fram i et system gjennomsyret av fordommer og systematisk diskriminering. I en slags SKAM-stil er hver episode dedikert til én av karakterens perspektiv. Resultatet er et morsomt og skarpt portrett av hvordan det er å være ung svart student i dagens USA.
I Love Dick (Amazon Prime)
Når regien er av Transparent-regissør Jill Solloway, og verket baserer seg på den feministiske kultklassikeren av Chris Kraus, da vet du at du har noe stort i vente. I love Dick handler om kunst, feminisme, sex og begjær. Kris (Kathryn Hahn) er en mislykket eksperimentell filmskaper som blir altoppslukende besatt av kunstneren og akademikeren Dick (Kevin Bacon). Men så er spørsmålet: hvordan kan kvinnen være den drivende, skapende personen i en relasjon, når hun forventes å spille ut rollen som passiv muse? Hvordan ser verden ut fra et kvinnelig kunstnerblikk? Serien utforsker tematikken gjennom en leken, fargerik visuell stil, og gir deg lyst til å skape noe fantastisk når serien er over.
Big little lies (HBO)
I den velstående kystbyen seriens handling utspiller seg i, er fasade alt: pene hus, pene barn og pene mødre så langt øyet kan se. Men allerede fra første episode er det tydelig at mørke hemmeligheter har altfor lenge fått regjere bak kulissene. Big little lies er strukturert som en detektivserie, der hver episode inneholder intervjuer med karakterer som i nåtid prøver å kaste lys på et drap, og hendelsene som ledet opp til drapet. De tre kvinnene i sentrum av handlingen – Madeleine (Reese Witherspoon), Celeste (Nicole Kidman) og Shailene Woodley (Jane Chapman) – allierer seg mot det giftige miljøet de er en del av, men har også kamper de insisterer på å takle alene. Big little lies gjør noe så sjeldent som å skildre vold i nære relasjoner uten romantisering eller bortforklaring, og er som TV-serie et lite kunststykke i menneskelige observasjoner.
The Handmaid's Tale (HBO)
Etter at Donald Trump ble innsatt som president, steg den dystopiske framtidsromanen The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood til topps på bestselgerlistene. Serien med Elisabeth Moss i rollen som Offred tar oss med til et USA der kristenfundamentalister har redusert kvinner til rollen som koner og fødemaskiner. Sesong to er for tiden i produksjon, som betyr at serien kommer til å utvide og videreutvikle Atwoods univers.
Insecure (HBO)
Issa (Issa Rae) jobber i en veldedighetsorganisasjon som skal hjelpe ressurssvake barn opp og fram - «We got y’all». Hun har en arbeidsløs kjæreste, en suksessfull bestevenn, og liker å rappe foran speilet. Andre sesong nærmer seg slutten, og det som startet som en sjarmerende serie om en litt rastløs ung svart kvinne, har blitt en mørk skildring av et individ som føler hun står fast i livet. Komplekse karakterer med store ambisjoner får selskap av kul musikk og smart dialog.
Outlander (Viaplay)
Claire Randall (Caitriona Baife) er en sykepleier som i 1945 blir transportert tilbake til Skottland i 1743. Mannen hennes er fortsatt i 1945 – hvordan skal hun klare å komme tilbake til sin egen tid? Først må hun lære seg det politiske og seksuelle spillet for stedet og perioden hun har ramlet inn i, noe som er ingen lett oppgave. Outlander blir ofte beskrevet som en feministisk Game of Thrones - her får du en medrivende dose kostymer, glamorøse karakterer og nyanserte sexscener. Perfekt serie for mørke høstkvelder!
