Debatt

Er det okay å si Afrika?

Vi kjøper kakao fra «fattige kvinner i Afrika» og drar på ferie «til Afrika». Konsekvensen er større enn du tror.

Av Miriam Natvig| 2 oktober 2017

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Er det okay å si Afrika?
Mange av oss deler de samme tankemønstrene om Afrika, som gjør at vi baserer oss på generaliseringer og fordommer i stedet for fakta.
Er det okay å si Afrika?

J

eg er så heldig at jeg får henge med barn hver dag og få betalt for det. Barn er veldig spennende mennesker fordi de ofte mangler evnen til å filtrere og nyansere det de opplever og uttrykker. Dette resulterer i mange morsomme replikker, og mange muligheter til å diskutere og utfordre barnas verdensbilde.

En liten kompis av meg begynte for eksempel å fortelle om barna i Afrika, som i følge ham er sultne og fryser, og at vi er nødt til å hjelpe dem. Da min kompis sa dette tenkte jeg at vi burde ha en samtale, fordi kunnskap er makt, og fordi jeg synes at han er en hyggelig gutt. Etter at vi hadde prata en stund, var vi enige om at det finnes fattige overalt, også i Norge, og at det er viktig å hjelpe folk som trenger det uansett hvor de er. 

Dessverre er det ikke bare barn som har misforstått en eller flere ting om Afrika. For eksempel skal folk ofte på ferie til Afrika, presentere en venn som er fra Afrika eller kjøpe en kurv (økologisk og fair trade selvfølgelig) som er produsert av kvinner i Afrika. Ingen av disse påstandene er direkte usanne – med mindre noen sliter alvorlig med geografien sin – så hva er problemet?

Problemet er at de ikke funker som påstander, selv om vi kanskje tror det. Når vi ytrer en av setningene over har vi mest sannsynlig til hensikt å gi informasjon om hvorfor eller hvordan noe er; hva ferieplanene er, hva bakgrunnen til vennen din er eller hvorfor du har tenkt å kjøpe akkurat den kurven istedenfor en annen – fordi kvinner i Afrika sliter økonomisk og du er et godt menneske som ønsker å praktisere materialisme på en ansvarlig måte. Men for at kommunikasjonen skal funke, må du være sikker på at konseptet ”Afrika” skaper de samme assosiasjonene hos den du snakker med. Og her møter vi det første motargumentet: hvis alle relevante assosiasjoner deles av de som snakker sammen, kan det ikke egentlig fungere ganske bra? Både ja og nei.

Ja, fordi mange av oss deler de samme tankemønstrene om Afrika, som gjør at vi baserer oss på generaliseringer og fordommer i stedet for fakta. Vi skjønner hva du mener hvis du sier at ferien går til Afrika, men vi bidrar også til å opprettholde et unyansert og utdatert bilde av hele kontinentet. Selv om mange av oss vet at assosiasjonene våre er utdaterte, bruker vi ikke energi på å utfordre oss selv til å tenke annerledes. Det er uansvarlig. Jeg skjønner at vi ikke mener noe vondt med det, at vi synes Afrika er topp og at vi selvfølgelig vet at ikke alle er fattige der – men det er ikke det det handler om.

Dette handler om hvordan våre bevisste og ubevisste oppfatninger former adferden vår: hvis du fortsetter å la deg selv forenkle verdensbildet ditt, vil du sannsynligvis også fortsette å støtte de samme gamle imperialistiske bistandsprosjektene uten å sette spørsmålstegn ved metodene deres. Du vil kjøpe kurver og kakao laget av ”fattige Afrikanske kvinner,” istedenfor å undersøke hvilke strukturelle barrierer som gjør at ekstrem fattigdom fortsatt er et problem. Kanskje vil du til og med reise til Afrika og være lærer på en skole i slummen i to uker, for så å dra hjem og aldri mer ofre kidsa der en tanke – du har tross alt gjort ditt for at Afrika skal bli et bedre sted.

Hvis vi ser nøye etter, er vi alle delaktige i noen andres undertrykkelse. En måte å bidra til å minske forskjellene i verden, er å anstrenge seg for å handle på en måte som tilsier at alle land, mennesker og regioner er likeverdige – selv om restene av kolonialisme som fortsatt dikterer internasjonal økonomi og politikk sier noe annet. Å nyansere språket vårt sånn at det matcher overbevisningene våre kan være et fint sted å starte.